De fleste barn møter barnehage, grunnskole med SFO og videregående skole – eller det vi kaller ”første linje” i sin oppvekst. Overgangene kan være vanskelig nok. Når aktørene i første linje skal samarbeide med aktørene under, kan det bli enda vanskeligere. Hver for seg gjør de en utmerket jobb, men de har forskjellig mandat, fokus, struktur, organisering og dermed ulike verktøy, metodikk og språk. Da kan det være krevende å henge med; både for foresatte og barn. 

Når vi skal følge et barns utvikling gjennom oppveksten, tenker vi på modenhet, hva barnet har lært seg, hvordan barnet er, hvordan det fungerer sammen med andre barn osv. Innenfor pedagogisk psykologi og problempsykologi er det mye faglitteratur, mens litteratur om ”normalpsykologi” er sjeldnere og vanskeligere tilgjengelig for folk flest. Det er imidlertid utviklet mange verktøy for å kartlegge barns modenhet (for eksempel Alle med).

Overganger

Barnehage og skole er en del av et sammenhengende løp hvor hjemmet, barnehagen og skolen har et felles ansvar for å tilrettelegge for barnets læring og utvikling. Barnet vil oppleve skolen som forskjellig fra barnehagen. Hverdagen blir snudd litt på hodet; det blir nye regler, barnet kan ikke velge så mye selv lenger, det blir mer krav til fokus og konsentrasjon, færre voksne og barnet må klare seg mer på egenhånd.

Robust

Barnets robusthet blir avgjørende for hvordan denne overgangen oppleves. For å forstå hva vi legger i robusthet, ser vi på det vi kaller ”jeg er”, ”jeg kan” og "jeg har" (kilde: Family Health International; Resilient child).

Med ”jeg er” menes blant annet barnets evne til å være omsorgsfull, vise ansvar, være stolt, ha pågangsmot og barnets selvbilde (som formes av de inntrykk og tanker et barn har om seg selv og sin plass i forhold til andre).

Det er mange ting barn kan før de begynner på skolen – kommunisere, løse problem, styre følelser og impulser, vise empati og skape relasjoner. Det kaller vi ”jeg kan”.

Når vi snakker sammen om barnets ”jeg er” og ”jeg kan”, så gjør vi det i våre roller som foresatte og pedagoger. Vi ser barnet i forskjellige situasjoner, som i sum dekker det meste av hverdagen. Vår evne til å dele erfaringer om hva vi ser – som er vår samlede kunnskap om barnet, bestemmer hvor godt vi kan legge forholdene til rette for læring og utvikling fremover. Det kaller vi "jeg har".

Lærende

Barnets robusthet får betydning for utviklingen av barnets identitet som lærende og dermed muligheten for å ta ansvar for egen læring. Figuren under viser at gode mestringssituasjoner avhenger av de 4 andre kriteriene – verdier, kunnskap og ferdigheter, sosiale ferdigheter og identitet som lærende.

• Et felles verdigrunnlag i oppvekstsektoren kan være - Mestring her og nå for mestring i morgen.

• RAMMEPLAN for barnehagens innhold og oppgaver viser sammen med bl.a. grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet, hva barn skal lære i oppvekstperspektivet.

Begrepet ”identitet som lærende” avhenger av motivasjon og nysgjerrighet, evne til å se seg selv, tillit til egne evner og det å tåle å streve eller tåle motstand. Identitet som lærende blir viktig etter hvert som barnet må ta ansvar for egen læring.